ET BLAD
ET BLAD
Løvet drysser ned
sakte flyvende i høstmørket
gulnet av årets slit
en svak rød farge holder
enda bladene oppe
Så fall ikke fra meg
med høstens blader
La ikke vinteren fryse
alt i stykker
det står enda mange
vintre igjen
Når høsten og vinteren
er de hardeste
så lev livet lettere
gjennom dem
De bladene som falt
er kommet til jorden
og nye vokser snart
ut igjen
Og om jeg også kunne
vokse, bli jord
og nye blader igjen
Farve nyanser skulle
overføre deg liv
Rødt gult
skinnende orangt
i et teppe av høst
kunne jeg komme
til deg
I kalde vinterdøgn
være din dvale
bety det som
året kunne gi
til en ny
sommer
Par akinorev31, Lundi 19 Fevrier 2007 à 21:52 GMT+2 dans Hildurs dikt (article, RSS)






